Kvenene

Det kvenske folket

Historie

Det kvenske folket er ett av de opprinnelige folkeslagene på nordkalotten. Det tradisjonelle kvenske området er fra Bottenviken og nordover til Ishavet, i østlig og vestlig retning – fra Lofoten til Kolahalvøya. I Norge er de tradisjonelle kvenske bosetningsområdene i store deler av Finnmark, Troms og nordlige deler av Nordland. I dag bor det kvener over hele Norge.

Kvenene omtales i tidlige skriftlige kilder bl.a. i Ottars beretninger fra 800-tallet og beretningen Hversu Noregr Byggðist.

Kvenene er fra seinmiddelalderen registrert i norske skattemanntall. På 1700 og 1800-tallet økte den kvenske befolkningen i Norge, først i de vestlige områder av Nord-Norge, senere i de østlige områder.  Det anslås at rundt år 1875 var en fjerdedel av befolkningen i Finnmark kvener.

Les mer om kvenske historie
Sjekk boka Kvenene – et folk ved Ishavet (Fortfatter: Samuli Paulaharju)
Store Norske Leksikon: kvener 

Kvenene i dag

Det finnes lite tilgjengelig statistikk om dagens kvenske befolkning.  I en helseundersøkelse utført av Universitetet i Tromsø 1987-1988 oppga ca 25 prosent av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms at de  har kvensk/finsk opphav. I tillegg er det mange kvener bosatt utenfor de tradisjonelle kjerneområdene.

Forskere mener et forsiktig anslag  er minst 50 000 kvener i Norge i dag (Lane 2011).

Aktive kvenske miljøer er spredt ut fra nord til sør. Kvener over hele landet, fra barn og ungdom til pensjonister, engasjerer seg for det kvenske og jobber for den kvenske kulturen, språket og historien.

Den 16. mars markeres det Kvenfolkets dag. Dagen markerer den første organiseringen av kvenene som gruppe da det første lokallaget Ruijan Kveenit – Pyssyjokilaiset/Norges Kvener – Børselv ble etablert i 1984. Dagen markeres hvert år over hele landet med ulike aktiviteter i lokallagene.

Kvensk språk

Kvensk er et opprinnelig språk på Nordkalotten og er et gammelt østersjøfinsk språk som er nært beslektet med meänkieli i Sverige og med nordfinske dialekter. Kvensk språk har felles opphav med finsk og samiske språk. Kvensk ble offisielt anerkjent som et regions- og minoritetsspråk i Norge 26. april 2005, under Europarådets språkpakt.

26. april er den kvensk språkdagen, som hvert år markeres med aktiviteter rundtomkring i landet.

Kvensk språk omtales av kvenene på mange måter. Utenom kvensk/kväänin kieli, hører man ofte begrepene kainun kieli, våres språk, våres finsk, gammelfinsk, kjøkkenfinsk, Skibotn-/Alta-/ Varangerfinsk el.l., eller rett og slett bare finsk. Men språket må ikke forveksles med finsk/riksfinsk i Finland, som skiller seg klart fra kvensk språk.

Det undervises i kvensk i skolene i Nord-Troms og Finnmark og det er mulig å studere kvensk på bachelor-, master- og doktorgradsnivå ved UiT – Norges arktiske universitet i Tromsø. vensk har et overordnet standardisert skriftspråk, men de som behersker språket muntlig kan skrive på sin dialekt etter en standardisert rettskriving for den enkelte dialekt. Språket utvikles og standardiseres av språktinget, kielitinka, som organiseres av Kvensk Institutt. I skriftspråket har språktinget tatt hensyn til de ulike dialektområdene i både grammatikk og i ordforråd. Det standardiserte rettskrivningssystemet er beskrevet i Eira Söderholms Kainun kielen grammatikki (2014; Suomalaisen Kirjallisuuden Seura) og hennes Kvensk grammatikk (2017; Cappelen Damm Akademisk), oversatt av Philipp Conzett.

Antallet kvenske språkbrukere er usikkert, og anslag varierer mellom 2000 og minst 10.000 (Lane, 2011).

Et sårbart språk

Situasjonen for kvensk språk er kritisk. Forskere fastslår at språket er et av Europas mest truede språk. Det kvenske språket er av et forskningsprosjekt om europeiske minoritetsspråk (ELDIA-prosjektet) ført opp som et av de aller mest truede språkene i Europa. I ELDIA-forskernes vurdering fra 2013 kommer det frem at dersom ikke betydelige tiltak settes inn nå, vil kvensk språk dø ut innen kort tid.

Kvensk språk er også vernet gjennom rammekonvensjonen om beskyttelse  av  nasjonale minoriteter. I Europarådets fjerde rapportering (2017) på Norges gjennomføring av rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoriteter etterlyses nasjonal handlingsplan for kvensk språk. Europarådet anbefaler dette som strakstiltak, i tillegg til satsing på media og opplæring. Slik oppsummerer Europarådets ekspertkomité situasjonen:

«Selv om noen tiltak knyttet til opplæring i kvensk språk er på plass, samt flerspråklig topografisk skilting og, i mindre grad, tilstedeværelsen av kvensk i media – mangler fortsatt en omfattende og tilstrekkelig finansiert plan for revitalisering av det kvenske språket.»

Hvordan kan man lære seg kvensk?

Vil du lære deg kvensk? Det finnes mas

Gratis Grunnkurs i kvensk. Kurset er utviklet ved UiT- Norges arktiske universitet.
Kvensk og finsk – bachelor. UiT Norges arktiske universitet.
Kvensk – årsstudium. UiT Norges arktiske universitet.
Opplærings materiale på salg.

I tillegg finnes det fire kvenske språksentere i Norge som holder kvenske kurser. Språksenterene ligger i Vadsø, Lakselv, Kvænangen og 

Kvenflagget

Kvenflagg

Kvenflagget ble vedtatt på landsstyremøtet i NKF-RK 29. april 2017 etter en lang prosess med å velge et flagg. Flagget er designet av Bengt Johansson-Kyrö fra Jukkasjärvi utenfor Kiruna i Nord-Sverige. På en blå bakgrunn ligger en solblomst (auringonkukka) som er funnet på en rekke gjenstander i det kvenske området i Sverige og Finland (Norrboten og Tornedalen). 

Man kan kjøpte et kvensk flagg blant annet på Vadsø museum – Ruijan kvenmuseum, Halti kvenkultursenter – Haltin kväänisentteri IKS og Kvensk institutt – Kainun instituutti.