Litt om kvenhistorien og begrepet.
Kvenbegrepet er og har vært et omdiskutert tema for forskere og lekfolk. Både etnymologien og den praktiske betydningen av begrepet. Striden om kven begrepet og forholdet til de som foretrekker å bli kalt finsk –ættede.
Det kan i alle fall fastslåes at det er et gammelt begrep det er snakk om. I kong Alfreds av Englands oversettelse av Osirinius Verdenshistorie får man kjennskap til ” Kvenland ”, ”Cwenland” eller ”Cwenaland ”. Dette var opplysninger kongen hadde fått hos Ottar som var hos han i 890 e.kr og fortalte om landet han kom fra. I Egils sagaen fra 1 200- Tallet beskrives det forhold der kvener og Kvenland blir brukt som kjente begrep. Islandske annaler og beretninger inneholder også disse begrepene om folket og områdene i Skandinavia.

Ottar fra Hålogaland
![]()
Ottar fra Hålogaland var sjøfareren og handelsmannen Ottar levde sist på 800-tallet og var muligens herse (høvdingetittel). Gården hans lå lengst nord i Hålogaland, muligens ved Malangen, på sørvestsiden av Kvaløya i Hillesøy, men også andre steder har vært nevnt. Ottar møtte Kong Alfred av Essex og derfra har vi Ottars beretning.

Fra historikeren Harald H. Lindbach, 2 dokumenter om kvenene. Det finnes eldre dokumenter fra 1550- tallet, men disse viser at kvenene har hatt Finnmark som en del av sitt resursgrunnlag. Disse og flere dokumenter finnes i Norges Rigsregistranter.
Instruktion og Befaling, hvorefter os elskel. Claus Urne til Hindemad, vor Mand, Tjener og Embedsmand i Nordland, sig skal vide at forholde.

Dette dokumentet beskriver kong Faravid, kongen av Kvenland rundt 890. e.kr. Hele historien kan nytes på denne engelsk-språklige sagasiden.
Chapter 14 – Thorolf again in Finmark.
That winter Thorolf went again to Finmark, taking with him about a hundred men. As before, he held a fair with the Finns, and travelled far and wide over Finmark. But when he reached the far east, and his coming was heard of, then came to him some Kvens, saying that they were sent by Faravid, king of Kvenland, because the Kiriales were harrying his land; and his message was that Thorolf should go thither and bear him help; and further that Thorolf should have a share of the booty equal to the king’s share, and each of his men as much as two Kvens. With the Kvens the law was that the king should have one-third as compared with his men when the booty was shared, and beyond that, as reserved for him, all bearskins and sables. Thorolf put this proposal before his men, giving them the choice to go or not; and the more part chose to venture it, as the prize was so great. This is was decided that they should go eastwards with the messengers.





